På disse sidene vil dere finne et utvalg av artikler og reportasjer som jeg har skrevet når jeg har jobbet som journalist.
De fleste av disse artiklene er skrevet mens jeg var redaktør i tidsskriftet MacNews.
Jeg er nå selvstendig næringsdrivende, og kan ta på meg slike journalistjobber på kort varsel.
Prøv meg uten forpliktelser.
La meg gjøre et prøveoppdrag for dere uten å ansette meg (Jeg fakturerer kun det oppdraget dere er villig til å la meg prøve)
Kontakt meg
Bjarne Jullum
Postboks 9107 Konnerud
3006 Drammen
Tlf. 32889622
Fax. 31307674
Mobil. 91865627
Tekst og foto: Bjarne Jullum
Om menneskene, arbeidet og gleden står det bla. på vår logo.
MacNews har besøkt Bergen museum som har et stort antall Macér og mange entusiastiske Mac-brukere. Museet har nå startet på et større prosjekt hvor de skal skanne og legge inn hele museet´s enorme bildesamling på data. Museet har i den anledning kjøpt inn flere nye G3ér, skannere, og et profesjonelt digitalt kamera.
På Bergen museum treffer vi avdelingsingeniør Svein Skare som er fotograf og IT-ansvarlig på museet. Svein har lovet å vise oss rundt på de ulike avdelingene som bruker Mac, men først blir det tid til en liten prat.
Svein Skare på sitt kontor
Kan du si litt om din bakgrunn, Svein?
Jeg er fotografutdannet og gikk min læretid hos fotograf K.Knudsen i Bergen. Det er en kjent norgesfotograf som har etterlatt seg en stor billedsamling. Denne er nå på universitetsbiblioteket´s billedsamling og er i ferd med å bli digitalisert. Her på museet har jeg nå vært i 25 år som fotograf og i løpet av de siste 10 årene har data blitt en stadig større del av mitt arbeid.
Det er i dokumentasjonsavdelingen at all fotografering, dokumentasjon og repro foregår da?
Ja, fotoseksjonen er nå blitt en del av museets nyopprettede dokumentasjons og IT- avdeling. Denne avdelingen har nå 3 ingeniørstillinger og en sekretær.
Hvor mange Macér har du her?
Andelen av Mac på huset er veldig stor, det er godt over 40 Macér på De kulturhistoriske samlinger, konserveringsavdelingen og administrasjonen. Nå har noen av brukerne måttet gå over til PC på grunn av regnskapssystemet.
Du får jo regnskap på Mac også vet du.
Ja, men det nye Oracle regnskapssystemet går kun på PC. Derfor blir nå flere Mac-brukere tvunget over på PC. Også for Oracle databasene sin del så har de foreløpig ikke utviklet noe grensesnitt for Mac. De sier at det vil bli billigere å kjøpe PCér til Mac´brukerne enn å utvikle et Mac brukergrensesnitt.
Når kom den første Macén?
I -89 fikk vi vår første Macintosh på huset, det var en SE 30. Den begynte jeg å kikke litt på. Da kunne jeg svært lite om data, men den tente noe i meg. Sommeren -89 kjøpte vi vår første datamaskin, en CX, her på fotoseksjonen. IT-avdelingen viste oss HyperCard som en mulighet for å legge inn bildearkivet vårt. Jeg begynte da å studere programmering i HyperTalk, og ved hjelp av en kollega her kom vi i gang med å lage en database for negativarkivet. Da vi hadde laget denne HyperCard databasen var det flere her i huset som ble tent og de ville ha det samme systemet. Flere Macer ble innkjøpt og så laget jeg database for arkeologene slik at de fikk komme i gang med å registrere gjenstandene. Senere laget jeg, ut fra det samme grunnlaget, en database for de etnografiske samlingene og en for registrering av fortidsminne. Disse databasene er fortsatt i bruk til registrering.
Skjermdump HyperCard
HyperCard databaser brukes den dag i dag.
HyperCard er jo en kortbank og ikke en database, hvordan gjør du det?
HyperCard er det du programmerer det til. Det er et utviklingsverktøy med et programmeringsspråk som gjør det velegnet for å sette i gang selv. I tillegg til vår egen programmering i HyperCard bruker vi et program som heter "ReportsDataPro". Det gjør HyperCard om til en kraftig database med bl. annet meget gode søke og rapportmuligheter. Dette er ikke noe flerbruker system akkurat, men vi kom i gang billig, vi var selvhjulpen og kunne skreddersy løsningene etter våre behov. HyperCard fulgte jo også gratis med alle nye Macer. Vi visste forøvrig hele tiden at disse databasene måtte overføres til større systemer senere.
HyperCard programering har jeg likt å holde på med. Det er nå lenge siden siste versjon utkom og nå ser det dessverre ut til at Apple ikke lenger vil utvikle dette programmet. Jeg har sett at det muligens kommer til å leve videre i et nytt program som kalles FreeCard med sterkt forbedrete muligheter og for flere operativsystem. Vi er spent på det som skjer her. De interesserte kan ta en titt på http://ufp.uqam.ca/opencard/index.html
Men hva med selve bildene da?
Som bildedatabase har vi nå "Portfolio fra Extensis.
De siste årene har vi begynt med bildebehandling, og kan levere bilder digitalt til kundene. For 3-4 år siden fikk jeg utskriftmuligheter her med en Kodak sublimeringsskriver. Nå scanner vi negativer og diapositiver og leverer digitale bilder på CD-plate for trykking, eller skriver ut her for å levere til kunder som skal ha vanlige bilder i fotokvalitet. Og i mange tilfeller får vi bedre resultater fra gamle glassplater ved hjelp av de digitale teknikkene enn det vi kunne klare i mørkerommet. Store bilder i ekte fotokvalitet får vi laget på en Durst Lamda hos Fjellanger Widerøe.
Hvem er det som kjøper bilder fra dere?
Museet er en stor leverandør av bilder til forskjellige utstillinger og publikasjoner som Skolebøker, historiebøker, bygdebøker, arkeologiske rapporter osv.
Er alt som utleveres herfra nå digitalt?
Ikke alt nei, fremdeles brukes også tradisjonelle kamera og mørkerommet , men nå er det nok Flere og Flere opptak som bare gjøres med det flotte Kontron ProgRes digitale kameraet. Det er bare helt fantastisk å fotografer på den måten. En PoweMac G3 fungerer som søker og instillingstillingene av kamera gjøres på skjermen. Her er det full kontroll med opptaket allerede før det er "captured" eller eksponert. Ingen ventetid på fremkalling og forbruk av dyre filmer, og resultatet blir utrolig godt. Dette kameraet kan gi oss en oppløsning på 3500 x 4500 pixler altså 48Mb filstørrelse for fargebilder.
Svein Skare bruker det digitale kameraet
Dere holder på med et større prosjekt med å digitalisere bildearkivet, sier du?
Vi har i mange år snakket om og planlagt hva vi skal gjøre med fotoarkivene våre og søkt om midler. Det er snakk om å redde gamle bilder hvor originalfilmene er i ferd med å bli ødelagt av tidens tann. Dette fikk vi bevillinger til i fjor, og vi gikk i gang med innkjøpene. Nå er prosjektet satt i gang.
Skannerommet
Så tar vi oss en tur rundt i de ulike avdelingene, og begynner på skannnerommet hvor vi finner tre G3 Macér med hver sin scanner tilkoblet. Den første har en Nikon filmscanner for 135mm film, den andre har en Linotype Hell Ultra Saphir bordscanner med overlys i lokket som brukes til å skanne filmer fra 120 format og opptil 18x24cm, mens den tredje har en Kodak 3570 filmscanner som tar negativer fra 135mm til 6x9 cm. Denne har også tegnebrett og CD-Brenner tilkoblet.
Skannerommet har 3 G3ér.
Skal dere legge alt dere har i arkivet over på data?
Ja, det er jo målet, vi har tilsammen over 200.000 negativer å skanne så det vil ta sin tid. Kanskje vil kapasiteten blir bygget ut etter hvert. Hittil er vi bare kommet i gang med skanning, men snart skal vi også begynne innskrivingen av tekstdataene slik at vi får gode søkemuligheter. Som det første har vi nå begynt å skanne diasene fra utgravningene på Bryggen i Bergen. Det er ca. 6000 bilder og nå har vi skannet ca. 1000 av dem. Hvert eneste bilde fra Bryggen har sitt eget nummer og det samme nummeret finnes i en protokoll hvor bildet er beskrevet, og dette skal nå samles i samme database. Samtidig vil vi digitalisere de eldste glassplatene fra arkeologiske utgravninger. Vi har en menge serier med glassplater /negativer av museets gjenstandsmateriale. Vi har også overtatt samlingene til kjente gamle fotografer. Disse inneholder bilder fra Norge tilbake til ca.1860.
En av G3éne har tegnebrett.
Er det bestemt hvilket format bildene skal lagres i?
Vi lagrer dem ukomprimert i TIFF-format. Bildene får en oppløsning på ca. 2000 x 3000 pixler. Dette gir en fil på 6 Mb for s/v og 18 Mb på fargebildene. Dette blir fortløpende brent på CDér som blir arkivert. Da får vi 100 s/v eller 35 farvebilder på hver plate. Bildene blir lagret på platen som en råskan. Det vil si at vi gjør ingen endringer i bildet som sharpening og retusj. Det eneste vi gjør er å sette sort- og hvitpunkt.Vi har snakket om at vi også skal lagre bilder i høy oppløsning på store disker for online tilgang. Vi må også lage kopier med mindre oppløsning til bruk på internett, men dette blir et mer begrenset utvalg.
Med dagens datateknikk kan man reparere alle skader og riper i bildet, gjør dere ikke det?
Nei, dette er en lagring av originalmaterialet slik negativene er i dag. Ingenting får bli endret slik at vi ikke har "Forfalsket" noe. En del av de gamle glassplatene blir imidlertid i tillegg retusjert og lagret som en restaurert versjon. Dette er glassplater der emulsjonen har krakelert eller er blitt angrepet av mikroorganismer. Ellers blir bildene selvsagt videre behandlet når vi skal bruke et bilde og har hentet det frem fra CD-platen.
Dere kan vel ikke skanne disse glassplatene i scanneren?
Jo da det gjør vi. Denne bordscanneren har overlys i lokket og vi har laget en pappmaske som vi legger glassplaten i slik at den ikke kommer i kontakt med glasset i skanneren. Kommer glassene i kontakt vil vi få Newton-ringer (Regnbuefargede ringer i bildet). Og så blir glassplaten i tillegg beskyttet mot å slå mot glass. Endel veldig store glassplater blir reprodusert med det digitale kameraet.
Så dere kan være tre stykker som skanner parallelt her?
Ja, det kan vi, men her er nå en mann på heltid og fotoarkivaren vår er her i ledige stunder og scanner gamle 135mm sort/hvit filmer. Hver skanning tar jo litt tid så vi går til og fra, starter en skanning på den ene maskinen, og begynner på en annen i mellomtiden. Å brenne en CD tar jo 20 minutter, så når vi har startet den så kan vi gjøre noe annet. Mens vi snakker om CDér så må jeg nevne at vi har en egen blekkskriver som lager fine etiketter direkte på de hvite platene. Vi brenner to CDér av hver, for å ha en sikkerhetskopi. Bildene skannes inn i Photoshop hvorfra de lagres i rett format og tilrettelegges i mapper.
Det var meningen å koble alle G3éne sammen med FireWire som ville gi en superhurtig filutveksling, men det virker ikke enda. Med FireWire kan vi koble på eksterne disker ol, men enda ikke maskin mot maskin. Vi har 100 Mbit Ethernett mellom maskinene i dag.
Tegneavdelingen
Så tar vi oss en tur til tegneavdelingen og her treffer vi Ellinor Moldeklev Hoff som er museet´s tegner. Hun lager tegninger for alle avdelinger ved Bergen Museum. Det er gjenstandstegninger jeg har arbeidet mest med i de 14 årene jeg har jobbet her ved museet,
men etter at jeg fikk datautstyr har oppgavene blitt mange og varierte. Grafikk til internettsider ol. er oppgaver som er kommet til i de senere år.
Ellinor Moldeklev Hoff er museet´s tegner.
Kan du si litt om hvordan du arbeider her?
Jeg bruker mest Freehand som er et velegnet tegneprogram for mitt bruk. I kombinasjon med Photoshop har jeg I grunnen det tegneverktøyet jeg trenger mest. I enkelte oppgaver bruker jeg Illustrator og Word. Jeg tegner fortsatt en del av gjenstandene for hånd, deretter scanner jeg tegningene for så å bearbeide dem i Photoshop eller Freehand. Når det gjelder kart, plantegninger og lignende blir alt tegnet i Freehand.
Hun viste bla. håndtegninger som var gjort i sort strek og som var skannet inn og fargelagt i tegneprogrammet. Håndtegninger blir ofte fikset litt på i Photoshop for å få litt renere strek ol. Man blir mer og mer nøyaktig med årene, sier hun. Hun viste også tegninger som var håndtegnet med maskinen. Hun viste også hvordan man kan tegne ut et lite felt og kopiere det. Vi fikk se en stor tegning som hun hadde skannet inn og forminsket for så å ta resten på maskinen. Kombinerer teknikker hele tiden. Hun tegner også grafiske elementer til museets Web sider.
Du var litt skeptisk til å bruke data til tegning i begynnelsen, var du ikke?
Jo, det er klart når du kun har tegnet for hånd i mange år ,så har du dine tvil om at det kan bli like bra når du bruker data. Jeg tegner fortsatt på frihand, men nå med musen, og det er faktisk enda mer krevende. Du må ha en sikker hånd, men jeg synes det er veldig gøy. Det er fint å kombinere. Jeg jobber også på Universitetets foto og tegneseksjon ved Haukeland sykehus der jeg tegner materiale som blir brukt til forskning og undervisning. Vi lager også dataslides da vi har digitalt kamera tilkoplet datamaskinen. Der er vi to tegnere som bruker Mac til alt tegnearbeid. Det var forresten der de forlangte at jeg skulle begynne å bruke data.
Videoavdelingen
Så går turen videre til videoavdelingen, og der treffer vi Rolf Scott.
Hva slags utstyr bruker dere her, Rolf?
Vi jobber med et Media 100 redigeringsystem på Mac. Vi hadde tidligere en PC-basert redigeringsenhet, men den hadde vi mange problemer med så nå har vi kun Macér.
Rolf Scott redigerer video på Media 100
Kan du si litt om hva dere lager her nå?
Det vi holder på med er dokumentarfilm basert på sosialantropologisk feltarbeid og forskning. I de senere år har vi jobbet med flere større filmprosjekt fra Salomon øyene og et filmprosjekt fra Palestina og Israel, men hovedprosjektet nå er tre filmer om overtro blant norske havfiskere, blant amerikanske profesjonelle baseball spillere, og en film som sammenligner disse to. Dette prosjektet er et samarbeid mellom Bergen Museum, California Science Center, som er et av de største museene i USA, og med Bergen baserte SOT Film A/S. Vi lager filmdelen til en utstilling som skal åpnes i Los Angeles i juni 2000, og som vi regner vil få 4 - 5 millioner besøkende det første året. Deretter skal utstillingen med filmene turnere i de 12 største byene i USA og Canada, så det er en stor greie.
Det blir vel mye materiale som skal redigeres, dette?
På baseball / fiskeprosjektet har vi skannet inn ca.30 timer med lavoppløst materiale. På Salomon-prosjektet har vi ca. 100 timer materiale, så det sier seg selv at vi trenger veldig mye diskplass.
Hvordan er arbeidsgangen i dette redigeringsarbeidet?
Filmopptaket går rett inn på harddiskene fra kamera, eller fra spillere av forskjellige format. Vi kan blant annet skanne inn Betacam, DVCAM, S-VHS, og Hi-8, og blande alle formatene hvis vi ønsker det. Når filmmateriale skannes inn må det systematiseres, for at en skal kunne ha oversikt over hva som redigeres. Media 100 systemet som vi bruker er soft og hardware basert. Det finnes flere andre redigeringssystemer på markedet, og vi har ikke nødvendigvis valgt den som gir best kvalitet på billed siden. Media 100, har for eksempel dårligere komprimeringsteknikk enn SONY sitt nye redigeringssystem for DVCAM, men vi valgte media 100 fordi det systemet har en funksjon som kalles for Batch digitalisering. Det vil si at vi kan skanne inn enorme mengder video med lav oppløsning som tar mindre plass på harddiskene. Deretter redigerer vi materiale ned til en bestemt lengde for så å Batche materiale. Det betyr at redigeringsenheten vil spørre etter de kassettene som det originale videomateriale befinner seg på, og alt vi da behøver å gjøre er å mate inn de forskjellige kassettene mens den redigerer en ny versjon i høykvalitet automatisk. Batch digitalisering funksjonen er altså hovedgrunnen til at vi valgte det systemet vi bruker.
Hvem er det som kjøper film av dere?
Vi har mange forskjellige markeder. Vi lager filmer som blir brukt i undervisning i sosialantropologi. Gjennom Nordic Anthropological Film Association blir filmene distribuert til universiteter, museer og høyskoler i og utenfor Norden.
Enkelte produksjoner blir tilpasset et TV publikum. Flere av våre filmer er vist på forskjellige filmfestivaler rundt omkring i verdenen. Filmen Al Karamah, Human Dignity fra Palestina som førsteamanuensis Frode Storaas har regissert sammen med Moslhi Kanaaneh har foreløpig blitt vist i 17 forskjellige land.
Vi satser på det internasjonale markedet. Dette fordi synliggjøring er viktig, men også fordi flere av våre filmer passer til et slikt marked. Filmer som kan kalles eksotiske, kan ofte sies til en viss grad å være stedløse. Hvis tematikken samtidig er tidløs i valg av tema, vil filmen ha en internasjonal appell og kan vises flere ganger over mange år.
Hvor lang tid tar det å lage en slik film?
Filmprosjekter vi arbeider med kan variere sterkt i tid. Fra et par måneder opp til flere år.
Internett og servere
Museet har en Sun Unix server hvor internettsidene ligger. Unix-serveren har AppleShare installert slik at når den betjenes fra en av Macéne så ser den ut som et Macvolum. Skare har også Mac X installert i sin mac og har dermed et grafisk grensesnitt for administrasjon av unixserveren. En PowerMac 8500 med videoutgang settes nå opp med presentasjoner for publikum. Videosignalene sendes over datakablene til TV-monitorer rundt om i museet.
Er de andre serverne her på huset NT servere?
Ja, og de er satt opp slik at det spiller ingen rolle om man har mac eller PC. Vi er akkurat nå i ferd med å koble opp en ny NT-server så vi har ikke noen Mac på serversiden. Jeg hadde jo foretrukket å få en Mac server da vi skulle kjøpe, men IT-avdelingen ville standardisere på NT.
Reportasjer
Apple Distinguished School i Norge
Bergen museum, skanning av negativer og videoredigering
Forlaget Hjemmet Mortensen vedr. programmering i FileMaker
Grafill´s dataseminar versjon 4
Produktomtaler
Color Crisp digitalt kamerabakstykke
Digital Catalogue bildearkiveringsprogram
Digitale bakstykker for Sinar teknisk kamera
FotoStation bildearkiveringsprogram
Image AXS bildearkiveringsprogram
Tilbake
Til hovedsiden